top of page
VIKTIG INFORMASJON:
​
* All undervisning etter skoletid og i interessegrupper er avlyst ut året.
​
* Det er ingen obligatorisk gudstjeneste før jul. Konfirmantene skal fremdeles delta på 3 valgfrie gudstjenester før konfirmasjon. De kan møte når de ønsker, og får evt tildelt en oppgave ved ankomst. Ta hensyn til at det er max 50 gudstjenestedeltagere per gang.
* Undervisningen for november, om bønn, finner dere under fanen "Hjemmeundervisning", og videre "Hvordan snakke med Gud?" her på bloggen. Spørsmålene skal besvares innen jul. Svarene sendes enten muntlig (video) eller skriftlig til sirij@ekf.no, på messenger/FB til Siri Diakon Eigersund, via snapchat til Siri Diakon eller på Instagram til @sirijdiakon.
​
Hvorfor skal man egentlig konfirmere seg?
De aller fleste ungdommer som er døpt ble døpt som babyer, og da var det foreldrene som tok denne beslutningen - for troens skyld, for kirkens skyld, for at det var en fin familietradisjon, eller bare for å gjøre noe godt for barnet. Men etterhvert blir man voksen, og må ta sine egne beslutninger. Vil man vedkjenne foreldrenes avgjørelser? Er det noe man kan tenke seg - å drøfte troen på Gud, å høre mer om Jesus som hadde usedvanlige, lure tanker om hvordan livet på jorden, og blant oss mennesker, kan fungere? Vil man være med i et verdensvidt samfunn som heter kirken?
At man må kunne tro på GUD er en forutsetning for å delta i en kirkelig konfirmasjon, synes de fleste.
Dette kan man ta veldig med ro, mener jeg. Tro er ikke noe man enten har eller ikke har. Tro kan ikke tvinges på andre. Tro er under utvikling. Den må vokse frem ut ifra den som tror. Der er en form for vekst. Hva en tror på som godt og sant kan gi trygghet. Under oppveksten kan og vil dette stadig endres.
Å vokse i tro kan kjennes som en slags avskjed fra noe som har vært sant, trygd og godt en stund, men som kan bli for trangt eller ikke kjennes rett ettersom en blir eldre. Hvis barnetroen blir for trang, hvis vi begynner å lure på det som sies, tviler på alt, og ingenting er logisk lenger, betyr det at man må tørre å lage plass til nye tanker. Vi kan oppleve slike perioder flere ganger i livet. Det er lov , helt naturlig og kan endatil være ganske sunt. Konfirmasjonstiden er en god mulighet å stille spørsmålene man har og til å lage plass til nye tanker og undringer sammen med andre, og på den måten utvikle sin egen personlig tro i en stor frihet og uten tvang.
​
Spørsmål kan være for eksempel:
Er det lov å tvile på om at Gud finnes?
Kan man kalle seg for en kristen hvis man tviler?
Er det rom for frihet eller styrer Gud alt?
Stemmer alt som står i bibelen om Gud og Jesus?
Oppfyller Gud våre bønner?
Hva skjer når vi dør? Får vi leve videre i himmelen? Møter vi familie og venner der?
Hvorfor finnes det så mye sorg og bekymring? Hvorfor griper Gud ikke inn?
​
Det er kjekt å ha noen som svarer ærlig og samvittighetsfullt på sånne spørsmål, og det er det vi gjerne vil tilby dere som velger konfirmasjon.
Det holder med en liten tro, et lite ønske i hjertet om at Gud finnes…
Kan virkelig alle være med?
Ja. Alle har rett til en god konfirmanttid uansett funksjonsevne. Er det behov for individuell tilrettelegging, ta kontakt med kateketen slik at vi kan finne en god løsning for dere.
​
Er du ikke døpt?
Hvis du ikke er døpt, kan du være med i konfirmanttiden, bli kjent med troen og
velge om du vil bli døpt underveis. Dåpen er en forutsetning for å delta i
den avsluttende forbønnsgudstjenesten. Flere enn 1400 blir hvert år døpt i løpet av
konfirmanttiden.
bottom of page