Egerund konfirmant history

Israels historieskriving begynner ca. 1500 f.kr. og er sterkt knyttet til den jødiske troen om en Gud som følger med sitt folk. Det gamle testamentet inneholder en del historiske bøker som forteller om Israels historie:

om flukten fra Egypt til Kanaan, det lovede landet hvor israelittene etablerte sitt første kongerike.
David og Salomo er kjendiser blant Israels konger, som står for gode perioder med velstand og fred.
det finnes også perioder der maktbesatte konger konspirerte, drepte sine konkurrenter og delte riket i to deler.
597 f. kr. ble Israel erobret av det store babylonske riket, en stor del av det jødiske folket ble tvangsflyttet fra sitt hjem til Babylon.
333 f. kr. kom Alexander den store med grekerne, og deretter romerne, som hersket over jødene i Jesu tid og opphevde Israels autonomi i året 71. Fra dette tidspunktet ble jødene spredd rundt i hele verden.
Etter andre verdenskrig forkynte den jødiske politikeren David Ben Gurion Israels uavhengighetserklæring i mai 1948, og etablerte dermed staten Israel på nytt.

Jødene har en veldig tett relasjon til hovedstaden Jerusalem, spesielt til sionsberget hvor tempelet står. Her kan du lytte til en kjærlighetsang for Jerusalem.

https://www.youtube.com/watch?v=JH8gtdDA5x0

ROMERIKE, JESUS OG JØDENE

Jesus bodde i Palestina, som var okkupert av romerne. Det fantes forskjellige religiøse partier som stod i opposisjon mot hverandre.

De viktigste blant dem:

Fariseerne

tok et moderat politisk standpunkt og var de religiøse lederne for folket. De fleste av de skriftlærde tilhørte fariseerne. De var kjent for overdreven iver i forhold til lover og renhetsbestemmelser som det står skrevet om i Det gamle testamentet og for hovmodig forakt for folket. Jesus strenge dom over fariseerne handler mindre om deres lære, og mer om deres arrogans overfor folket. Fariseerne var de som planla at Jesus måtte dø.

Saddukeerne

representerte en mer liberal livstil og var et religiøst hjem for overprestene.

Seloter

var medlemmer av et parti som var spesielt aktiv i opprør mot romerne fordi de ønsket å gjenopprette statens uavhengighet. Selotene var de bitreste motstanderne av de romerske okkupasjonsmaktene. Noen teller en av de tolv disiplene, Judas Iskariot, blant selotene.

Esseerne

bodde hovedsakelig i et klosterlignende samfunn rundt Dødehavet og dedikerte livet sitt til frivillig fattigdom. De tok for seg studier, spekulasjoner av filosofisk og teologisk art og deltok ikke i jødenes generelle liv. Noen teller døperen Johannes blant esseerne.

Det som alle partiene hadde til felles var at de ventet på en Messias

Messias betryr "den salvede" eller "frelseren". Under den babylonske okkupasjonen begynte jødene å ha store forventninger om en Messias, en frelserkonge som liksom kong David ville gjenoppreise Israels rike og knuse fienden. Messias ble betegnelsen på denne frelserkongen, som skulle knuse fienden og skape en ny nasjonal og religiøs storhetstid. Da Jesus begynte sin virksomhet var mange av hans følgere overbevist om at Jesus var den lovede messiasen.

På gresk heter messias "christos". Derfor blir Jesus kalt for Jesus Kristus - Jesus, den salvede eller Jesus - messiasen.

Motstanderne av Jesus kalte han for en løgner og bedrager som spottet Gud.

Mange som først sympatiserte med Jesus vendte seg bort da de skjønte at han ikke ville kjempe mot og seire over romerne.

Politisk sett var Jesu korsfestelse et produkt av fariseernes hovmod og sjalusi, saddukeernes nærvær til romerne, romernes frykt for opprør og folkets skuffelse over en tilsynelatende maktløs person som ikke var messiasen.

Israels historieskriving begynner ca. 1500 f.kr. og er sterkt knyttet til den jødiske troen om en Gud som følger med sitt folk. Det gamle testamentet inneholder en del historiske bøker som forteller om Israels historie:

om flukten fra Egypt til Kanaan, det lovede landet hvor israelittene etablerte sitt første kongerike.

David og Salomo er kjendiser blant Israels konger, som står for gode perioder med velstand og fred.

det finnes også perioder der maktbesatte konger konspirerte, drepte sine konkurrenter og delte riket i to deler.

597 f. kr. ble Israel erobret av det store babylonske riket, en stor del av det jødiske folket ble tvangsflyttet fra sitt hjem til Babylon.

333 f. kr. kom Alexander den store med grekerne, og deretter romerne, som hersket over jødene i Jesu tid og opphevde Israels autonomi i året 71. Fra dette tidspunktet ble jødene spredd rundt i hele verden.

Etter andre verdenskrig forkynte den jødiske politikeren David Ben Gurion Israels uavhengighetserklæring i mai 1948, og etablerte dermed staten Israel på nytt.

Jødene har en veldig tett relasjon til hovedstaden Jerusalem, spesielt til sionsberget hvor tempelet står. Her kan du lytte til en kjærlighetsang for Jerusalem.

https://www.youtube.com/watch?v=JH8gtdDA5x0

​

ROMERIKE, JESUS OG JØDENE

Jesus bodde i Palestina, som var okkupert av romerne. Det fantes forskjellige religiøse partier som stod i opposisjon mot hverandre.

De viktigste blant dem:

​

Fariseerne

​

Saddukeerne

​

representerte en mer liberal livstil og var et religiøst hjem for overprestene.

​

​

​

​

Seloter

var medlemmer av et parti som var spesielt aktiv i opprør mot romerne fordi de ønsket å gjenopprette statens uavhengighet. Selotene var de bitreste motstanderne av de romerske okkupasjonsmaktene. Noen teller en av de tolv disiplene, Judas Iskariot, blant selotene.

​

​

Esseerne

​

bodde hovedsakelig i et klosterlignende samfunn rundt Dødehavet og dedikerte livet sitt til frivillig fattigdom. De tok for seg studier, spekulasjoner av filosofisk og teologisk art og deltok ikke i jødenes generelle liv. Noen teller døperen Johannes blant esseerne.

Det som alle partiene hadde til felles var at de ventet på en Messias

​

På gresk heter messias "christos". Derfor blir Jesus kalt for Jesus Kristus - Jesus, den salvede eller Jesus - messiasen.

Motstanderne av Jesus kalte han for en løgner og bedrager som spottet Gud.

Mange som først sympatiserte med Jesus vendte seg bort da de skjønte at han ikke ville kjempe mot og seire over romerne.

Politisk sett var Jesu korsfestelse et produkt av fariseernes hovmod og sjalusi, saddukeernes nærvær til romerne, romernes frykt for opprør og folkets skuffelse over en tilsynelatende maktløs person som ikke var messiasen.

​